Kort fortalt
Når du leser bygguider, tegninger eller pakksedler fra trelasthandelen, møter du ord som c/c-avstand, forsenking og kjerneved. Her er en ordliste med de 30 vanligste begrepene i trearbeid og utendørsbygging – forklart på norsk og uten fagsjargong.
Ordliste A–Ø
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Anlegg | Flaten der to elementer hviler mot hverandre, f.eks. bjelke mot stolpesko. |
| Bjelkelag | Systemet av parallelle bjelker som bærer gulv eller terrassebord. |
| BYA | Bebygd areal – fotavtrykket til bygget inkl. veggtykkelse, brukt i byggesøknader. |
| c/c-avstand | Senter-til-senter-avstand – avstand målt mellom midtpunktene av to elementer (f.eks. bjelker). Se spennviddeguiden for typiske verdier. |
| Dimensjon | Tverrsnittsmål for trelast, oppgitt som bredde × høyde i mm, f.eks. 48 × 148. Se trelastdimensjoner. |
| Fall | Bevisst helning i konstruksjonen for å lede regnvann bort – typisk 1–2 cm per meter. |
| Forboring | Å bore et hull i forveien for å hindre at treet sprekker når skruen strammes. Spesielt viktig nær ender og i hardtre. |
| Forsenking | Å senke skruehodet ned i materialet med et konisk bor, slik at overflaten blir jevn. Kalles også «forsinking» eller «fasing». |
| Frostfri dybde | Dybden man må gå ned til i grunnen for å komme under telelinja. I Norge typisk 80–120 cm avhengig av klimasone. |
| Gering | Et gjæringsskjær – et kutt i en vinkel annen enn 90° sett ovenfra, f.eks. 45° i hjørnet på et rekkverk. Kalles også «gjæring». |
| Gesimshøyde | Høyde fra ferdig terreng til underkant takutstikk / takkant (gesims). |
| Gjæring | Skjær i 45° (eller annen vinkel) på to tilstøtende bord slik at de møtes i en sømløs hjørnefuge. |
| Høvlet / justert | Høvlet tre har jevne, plane flater og er kuttet til nøyaktig dimensjon. Uhøvlet («saget») tre er mer råfibrete og kan ha litt større variasjon i mål. |
| Impregnert | Tre som er trykkimpregnert med biocidet for å motstå råte, sopp og insekter. Grønnfargen bleikner men beskyttelsen sitter i. |
| Inntrinn | Den horisontale flaten du trår på i en trapp (selve trinnet). |
| Kamspiker | Spiker med riflet skaft for ekstra holdeevne. Standard festemiddel i metallbeslag (bjelkesko, vinkelbeslag). |
| Kapping | Å sage materialet til riktig lengde eller vinkel. |
| Kjerneved | Den mørke, tette kjernen i treet – mer naturlig råtebestandig enn yteved. Ettertraktet i utendørs konstruksjoner. |
| Kløyv | Et kutt langs trefibrenes lengderetning, som deler et bord på langs. Gjøres med sirkelsag med rettskinneguide. |
| Lekt | Smalt, tynt stykke trelast (typisk 23 × 48 mm eller 36 × 48 mm), brukt til kleding, undertak og luftespalter. |
| Lodd | Verktøy (snor med lodd) for å kontrollere at noe er loddrett (vertikalt). Brukes til stolper og kanter. |
| Mønehøyde | Høyeste punkt på taket – målt fra ferdig gulv (1. etasje) eller ferdig terreng. |
| Opptrinn | Den vertikale flaten mellom to inntrinn i en trapp (fronten på trinnet). |
| Sløyfe | Tynt bord (typisk 19–23 mm tykt) lagt oppå bjelkene som underlag for terrassebord eller kledning – gir luftspalte og flat overflate. |
| Spalte | Mellomrommet mellom terrassebord, typisk 5–8 mm, for drenering og trevirkets bevegelse ved fuktendring. |
| Uhøvlet | Saget, men ikke høvlet trelast – grovere overflate og noe større dimensjonsvariasjon. |
| Vange | Sidebjelkene i en trapp som bærer trinnene. Kan være åpen (trinnene synlige) eller lukket. |
| Vater | Verktøy for å sjekke om noe er vannrett (horisontalt) eller loddrett. Brukes til bjelker, bord og stolper. |
| Yteved | Den lyse, ytre delen av trestammen – mindre tett og mer utsatt for råte enn kjerneved. |
Finn mer
Mange av begrepene er forklart i praksis i Slik leser du en byggetegning og Slik bygger du terrasse. Se også trelastdimensjoner for dimensjonsforklaringer.
Klar til å bygge?
Bla videre i byggeguidene, eller ta kontakt om du vil ha hjelp på veien.